Kilde: Illustrert informasjonsmateriale on narkotika, alkohol og doping. Heftet kan bestilles gjennom NNPF NETTBUTIKKEN, til venstre i menyfeltet.
Amfetamin er ikke et naturlig stoff og har således en relativt kort historie. Det ble første gang fremstilt i 1887. Først rundt 1930 oppdaget man stoffets effekter, noe som initierte en omfattende forskning på stoffet. Man fant at amfetamin hadde effekter som i visse sammenhenger kunne synes fordelaktige. Stoffet ble betraktet som et nytt vidundermiddel.
Amfetamin foreligger vanligvis som et pulver, men kan unntaksvis sees som tabletter eller oppløst i væske. Det er alltid på saltform, hvilket medfører at det er vannløselig og kan derved om ønskelig injiseres.
Amfetamin har en viss legal medisinsk anvendelse. Slike kvaliteter er rene, hvite, krystalliske pulvere uten noen spesiell lukt. Den største delen av amfetaminet som finnes på markedet til enhver tid, er imidlertid fremstilt i illegale laboratorier under primitive forhold. Dette er med og preger utseende og konsistens. Slike kvaliteter inneholder ofte både produksjonsbetingede forurensninger og løsemiddelrester. Stoffet kan da være både gult, brunt og rosa, med en klumpet og mer fuktig konsistens.
Metamfetamin er et stoff som er nært kjemisk beslektet med amfetamin. Virkningen er stort sett den samme, men metamfetamin er mer potent slik at man trenger mindre dose for å oppnå samme effekt. Utbredelsen av metamfetamin har tatt seg kraftig opp i Norge i den senere tid, men det er fremdeles amfetamin som utgjør den største andelen av beslagene.
Metamfetamin er i ren form et hvitt, krystallisk pulver uten spesiell lukt. Illegale kvaliteter kan være misfargede og ha karakteristisk lukt.
En spesiell variant av metamfetamin foreligger som store, isklumplignende krystaller. Denne kalles for ”Ice”.
Amfetamin og lignende stoffer fremkaller eufori, det vil si en hevning av stemningsleiet utover det normale, med økt subjektiv selvfølelse. I tillegg til den stimulerende og oppkvikkende rusen, kan disse stoffene undertrykke sultfølelsen og søvnbehovet. Dette kan etter lengre tids bruk medføre avmagring og en generelt dårlig fysisk og psykisk tilstand. Aggresjon er ikke uvanlig, og misbruk av amfetamin og lignende stoffer forbindes gjerne med voldelige tendenser.
Amfetamin og amfetaminlignende stoffer er i seg selv ikke spesielt giftige. De har imidlertid effekter på en del kroppsfunksjoner, blant annet temperatur, hjertefrekvens og blodtrykk. Dette kan gi dødelige utfall, spesielt dersom det fra før finnes en svakhet i et organ, for eksempel en dårlig vegg i et blodkar.
Risikoen for utvikling av kronisk avhengighet er meget stor ved misbruk av amfetamin. Jo oftere man bruker stoffet, dess større er risikoen for kronisk avhengighet.
.jpg)
