Kilde: Illustrert informasjonsmateriale om narkotika, alkohol og doping. Heftet kan bestilles i NNPF NETTBUTIKKEN, til venstre i menyfeltet.
Khat er en gammel kulturplante som har vært kjent og brukt i ulike sammenhenger langt tilbake i historien. I Europa ble planten kjent til medisinsk bruk og som et stimulerende middel i det 19. århundre.
I Norge ble Khat først aktuelt som et rusmiddel på slutten av 80-tallet, i forbindelse med personer som av ulike grunner kom hit og som tok med seg sine vaner fra land hvor bruk av Khat har lang tradisjon både i rituell, medisinsk og rekreasjonsmessig sammenheng.
Khat virker på samme måten som amfetamin og kokain. Den har en virkningsprofil som ikke er ulik den man finner for amfetamin, det vil si karakterisert av russymptomer og stimulerende symptomer. I tillegg kan det hos noen inntre psykoselignende symptomer etter langvarig bruk.
Siden innholdet av virkestoffet i khatbladene er relativt lav, må det tygges store mengder for å oppnå en, for brukeren, akseptabel rus. En dose, en såkalt ”marduuf”, kan være mellom 200 og 400 gram. Det vil si at man må tygge i flere omganger.
På grunn av inntaksmåten og konsentrasjonen av virkestoffet, kan det ta lang tid før ruseffekten inntrer. Ruseffekten er heller ikke så kraftig som ved inntak av amfetamin.
Planten inneholder virkestoffene katin og katinon, og de er ikke spesielt giftige. Det er ikke kjent om det finnes andre virkestoffer som er giftige. All erfaring så langt tyder på at bruken av Khat ikke medfører noen akutt risiko for forgiftning.
Virkestoffene antas å ha et mindre avhengighetspotensiale enn amfetamin og kokain. Bruken av stoffet er begrenset til spesielle miljøer.
.jpg)
