California sa nei til cannabis

Velgerne i California sa i går et klart nei til legalisering av cannabis. Selv velgerne i USAs kanskje mest liberale stat ønsket ikke enda et lovlig rusmiddel. Gode argumenter har fått gjennomslag.

Debatten viste at argumentene for legalisering ikke holder vann. Det sentrale argumentet var at cannabis forbudet skaper flere problemer enn det løser, og at en legalisering vil bringe inn store skatteinntekter fra cannabisindustrien. Men slik er det ikke.

Forbudet av cannabis i USA i dag er faktisk langt mer liberalt praktisert enn det de fleste i Europa forstår. 12 stater har allerede dekriminalisert bruk og besittelser. Dette betyr at brukere kan tas, men de ilegges forenklede forelegg eller advarsler. I andre stater ser politiet gjennom fingrene med mindre forhold og igjen andre steder kan politiet velge om de vil ilegge et forenklet forelegg på stedet eller foreta en arrestasjon. I flere stater er det dessuten åpnet for bruk av medisinsk marihuana. Slik sett er USA ganske lik Europa.

Likevel er det hele 750.000 amerikanere som hvert år arresteres for bruk og besittelse av cannabis. Dette tallet virker høyt, men så å si ingen av disse resulterer i fengsel. Kun en ca halv prosent av alle innsatte i amerikanske fengsler er der for bruk og innehav av cannabis. En forskningsstudie viser at selv de som sitter inne for besittelse i stor grad var involvert i salg og smugling (Jonathan Caulkins). Legalisering vil derfor ha en minimal effekt for fengselspopulasjonen i USA (Peter Reuter).

Mange fremmer bildet av en feilslått narkotikapolitikk i USA. Det er ingen ende på hva som går galt, men lite om hva som virker. Faktisk har USA en bemerkelsesverdig reduksjon i narkotikabruk, ikke minst sammenlignet med Europa og ikke minst for de unge. Ungdommens bruk av all narkotika har falt med 20-25 prosent mellom 2001 og 2008 også for cannabis alene (MTF 2008 og SAMSHA 2008). Også bruk av alkohol og tobakk går tilbake. Dette skyldes selvsagt flere forhold, men å si at politikken er forfeilet ikke neppe riktig.

Narkotikarelatert kriminalitet og vold vil heller ikke påvirkes stort av en cannabislegalisering. Det er sagt av enkelte at legalisering i California ville ha en positiv effekt på den narkotikarelaterte volden blant annet i Mexico. Dette er svært usannsynlig. Dagens kriminalitet i USA og i Mexico er i all hovedsak knyttet til sterkere stoffer som heroin, kokain og metamfetamin.

Cannabis er en relativt rimelig vare sammenlignet med de hardere stoffene og brukerne trenger i liten grad å begå kriminalitet for å skaffe seg penger. Pengene i cannabismarkedet er spredt på langt flere ledd og personer og skaper derfor mindre alvorlig kriminalitet.

En legalisering vil medføre at barn og unge, og trolig problembrukere ikke får adgang til butikkene. I California var aldersgrensen tenkt å være 21 år. Dette vil skape et stor svart marked for noen av de som bruker cannabis mest.

De er også slik at en regulert omsetning ikke er problemfri. Et av de største problemene er nå illegal omsetning og bruk av legale legemidler. Data fra USA viser at sju av de ti mest brukte stoffene blant de unge nå er legemidler. Økningen i misbruk av legemidler er eksplosiv i USA. Dette skyldes trolig tilgjengelighet gjennom enten langing, svart marked eller fra medisinskapet hjemme. Det er nærliggende å tro at cannabis solgt over et narkopol, uten resept, vil også kunne gi en stor lekkasje til de mindreårige.

Sist men ikke minst, økt tilgjengelighet vil føre til økt forbruk. Ingen kan vite hvor mye, naturlig nok. Det mest sannsynlige er at de som alt bruker cannabis vil bruke mer. Det er også en mulighet for at flere vil bruke det. Det pekes ofte på at bruken av cannabis i Nederland, der det er lov å røyke cannabis i cannabis-kafeene, ikke er høyere enn i andre land. Dette er ikke riktig. Nederland ligger langt over det europeiske gjennomsnittet for 16-åringers bruk av cannabis, mens samme aldersgruppe ligger akkurat på det europeiske gjennomsnittet for alle andre narkotiske stoffer utenom cannabis (ESPAD 2007). Likevel er det enkelte andre land som har et høyere forbruk av cannabis enn Nederland. Men også disse landene utpeker seg med en liberal håndhevelse av cannabis bruk, slik som Den tsjekkiske republikk. Det finnes dessuten mange forhold som virker inn på forbruket, ikke bare tilgjengelighet.

Det mest interessante er likevel at når en i Nederland åpnet for de såkalte coffe shops på 80 tallet økte bruken kraftig i Nederland mens en ikke så en tilsvarende trend i andre land. Forbruket blant de unge i Nederland ble tredoblet når coffee shops ble etablert (Rand corp). Økningen i resten av Europa kom lenge etter på nittitallet.

Mens 28 prosent av unge i Nederland har noen gang brukt cannabis (langt over det europeiske gjennomsnittet på 19%), ligger Norge så å si på bunnen med kun 6%. Det burde være en indikasjon på at noe fungerer i Norge mens noe ikke fungerer så godt i Nederland. Det er godt mulig at politikken i Norge trenger forbedringer, men å gå i Nederlands retning virker ikke fornuftig.

Er cannabis skadeligere enn alkohol? Og er det ikke egentlig urimelig at en kan straffes for å besitte cannabis men ikke for alkohol? Flere fagfolk har pekt på at alkohol er omtrent så farlig som heroin, mens cannabis og enkelte andre stoffer er mindre farlige. Dette spørsmålet kan selvsagt snus på hodet. Dersom alkohol er så farlig var det kanskje kontrollen av alkohol som burde skjerpes? Alle vet at alkohol har en sterk kulturell og økonomisk forankring og selv om vi ville og faglig sett burde gjøre alkohol ulovlig for å spare liv og helse, er det ikke støtte for dette i befolkningen. På lignende måte finnes det en klar støtte for et forbud mot cannabis.

Det andre en må vurdere er selvsagt hva som menes med ”farlig”. Det er sannsynligvis slik at alkohol er farligere for den enkelte enn cannabis om en tenker på biologisk virkning på kroppen. Men en kan ikke kun se på skadene på den enkelte men på samfunnet som helhet. Alkohol er først og fremst skadeligst av alt fordi så mange bruker det. Og cannabis er først og fremst mindre skadelig fordi så få bruker det.

Cirka 80% av de unge i Norge har prøvd alkohol mens kun 10% har prøvd narkotika. Bare noen få prosent bruker cannabis jevnlig, mens ”de fleste” drikker. I USA er regelmessig bruk av alkohol vanlig blant 65% av befolkningen, mens siste data fra SAMSAH sier kun 6% av amerikanerne bruker noe narkotisk stoff like regelmessig.

I global målestokk er bildet det samme. Den samlende byrden av sykdom og dødelighet er 4-5 ganger større for alkohol enn for narkotika (WHO). Det er en rimelig antagelse at årsaken til dette blant annet er at narkotika er forbudt mens alkohol ikke er det. Så snart en vare er lovlig finnes det en rekke kontrollmetoder, slik som aldergrenser, åpningstider og monopoler. Likevel vet vi at kontrollpolitikken for alkohol er stadig under press og har en rekke svakheter.

Ingen regjering med ansvar for helse, økonomi og velferd ønsker å ta sjansen på at en legalisering av cannabis eller andre stoffer ikke vil føre til en økning i antall skader. Selv ikke relativt liberale land som Nederland, Sveits og Portugal ønsker en legalisering.

Alkohol er trolig farligere enn cannabis dersom en ser på adferden knyttet til drikkingen slik som vold, ulykker og akutte skader. Men bruk av narkotika i trafikken er i dag et kraftig økende problem. En rekke undersøkelser peker på at bruken av narkotika i trafikken kan være et like stort problem som alkohol. En stor fransk studie viste nylig at kjøring etter bruk av cannabis dobler risikoen for trafikkulykker med dødelig utfall. I hele 7 prosent av ulykkene med dødelig utfall hadde sjåføren cannabis i blodet. En studie fra USA viser at 17 prosent av alle trafikkskadde under 18 år hadde cannabis i blodet. En annen viste at omtrent halvparten av alvorlig skadde sjåfører under 20 år hadde cannabis i blodet.

Til sist, det finnes solid forskning som viser at blant voksne med rusproblemer har svært mange begynt tidlig med cannabis. At det her er en sammenheng er det i dag ingen tvil om. Det er selvsagt ikke en enkel årsakssammenheng, men skal en gjøre noe med risikofaktorene vil det å begrense bruken av cannabis (og alkohol) blant unge være en prioritet. Bruk av cannabis blant unge knyttes til skolefravær, motivasjonsproblemer.

Brukere av cannabis utvikler oftere depresjoner, selvmordstanker og psykose. Nyere hjerneforskning viser dessuten at cannabis påvirker hjernen i langt større grad enn man tidligere trodde. Cannabis kan føre til en langvarig svekkelse av viktige kognitive funksjoner, og ungdom er særlig utsatt fordi hjernen fortsatt er i utvikling.

Dette betyr ikke at veldig mange vil få disse skadene. Det er naturlig nok andre faktorer som også spiller inn men bruken av cannabis kan være en avgjørende faktor. Grunnen til at vi har en narkotikapolitikk er at dette er en faktor som en faktisk kan gjøre noe med.

Selv om ikke veldig mange får store helseproblemer kan det ramme spesielt sårbare grupper og det kan gjøre andre som ellers fungerer bra mer sårbare for helse og sosiale problemer. Det vi kan anta er at jo mer vanlig cannabis er i samfunnet, jo flere vil pådra seg slike skader.

Rusmisbruk er ofte en sosial aktivitet og del av sosiale relasjoner. Slik brukes rusmidlene og slik sprer bruken seg. Forebyggingen må derfor omfatte alle, selv de resurssterke og selvbevisste. Dette handler om god folkehelsepolitikk og om omtanke for andre.

Cannabis er avhengighetsskapende. Det er riktig at denne avhengigheten ikke er så sterk som avhengigheten til kokain og heroin. Men igjen må en huske at cannabis likevel er det narkotiske stoffet som flest mennesker søker behandlingshjelp for, i USA som i Europa. Det finnes viktig forskjeller i avhengighet men det er et faktum at flere unge diagnostiseres som avhengig av cannabis enn av alkohol (DSM IV). I USA er det nå så og si like mange tenåringer som søkte hjelp for cannabis som for alkohol i 2009. I Nederland oppgir 45 prosent som søker rusbehandling for første gang at deres primære problem er cannabis, men det tilsvarende tallet for kokain er 29 prosent og 12 prosent for heroin.

Til syvende og sist tror jeg avstemningen om legalisering ble tapt fordi tilhengerne ikke på noen måte klarte å forklare hvordan legalisering for de voksne over 21 ville beskytte barn og unge. Folks erfaring er nok at ja cannabis er lett å kjøpe for de unge, men det blir da ikke bedre om en legaliserer det.

Så kan man gjerne snakke lenge om hvor ”ufarlig” cannabis er, men realitetene viser noe ganske annet. Det er selvsagt en fare at man også overdriver risiko og skader. Det er nok av eksempler på det, ikke minst i media. Vin framstilles ofte som sundt mens GHB omtales som ”dødsdop”. Her står vi foran en utfordring: folk flest leser ikke forskningsrapporter og fotnoter, de leser overskrifter. Vi som er opptatt av forebygging og helsefremmende arbeid må finne et budskap som gir minst mulig skader i andre enden samtidig som vi framstår som troverdige. Dette er et ansvar for oss alle.