Politiets arbeidsmetoder. I vårt daglige arbeid som politifolk, er forbudet mot bruk og besittelse svært viktig for å kunne bekjempe narkotikakriminalitet på alle nivå. Politiet er avhengig av lovverket for å f.eks. kunne ransake. Hvis politiet ikke kan ransake ved funn av mindre kvanta og eventuelt bruk på personer de treffer på gaten og mistenker, så vil vi aldri komme oss inn i biler/bygninger hvor de større mengdene med narkotika ligger. Alle forstår jo at det er svært sjelden en narkotikaselger går rundt med 2 kg hasj i underbuksen, og vi trenger jo hjemmel for å ransake også der. Konsekvensene av dette forslaget blir at vi må bruke mer omfattede metoder i hver enkelt sak, og at vanlig politiarbeid for å produsere narkotikasaker vil bortfalle i sin helhet. Da blir det kun gjennom avlyttning og andre virkemidler som i dag tradisjonelt brukes mot stor organisert kriminalitet, at vi kan komme i mål. Det betyr at antallet narkotikasaker for salg og oppbevaring vil stupe. Det er også ekstremt ressurskrevende å gjennomføre slike oppdrag, og det er en grunn til at det kun gjøres i svært store narkotikasaker.

Arbeidet med barn og unge. Barnevernet definerer Politiet som en av "oppdagerene" som har som rolle å peke ut hvem barnevernet skal prioritere å arbeide med. Politiet er kanskje den største leverandøren av bekymringsmeldinger og jeg ønsker å fortelle litt om det arbeidet vi gjør, og hvordan dagens lovverk blir brukt til å hjelpe barn og unge ut fra rusen:
For det første vil jeg vise til arbeidsmetodikken jeg beskrev over. Denne er den samme uansett om vi er ute etter 5 kg heroin eller en urinprøve for å avdekke ungdommens behov for hjelp. Vi er avhengige av dagens lovverk for å kunne gjøre jobben vår. Når vi går på Oslo S og kommer i samtale med en ungdom, får vi gjerne mistanke til at ungdommen ruser seg. Da bruker vi de verktøy vi har for å avdekke dette, og det gir oss gjerne hjemmel til å kreve en urinprøve av ungdommen. Hvis denne viser at ungdommen har brukt narkotika, vil dette utløse en rekke mulige reaksjoner vi bruker for å hjelpe ungdommen til å slutte.
Er dette en 15 åring som skulle røyke for første gang, og som aldri har blitt tatt før, vil vi i tillegg til å få barnevern og foreldre på banen kanskje kunne tilby en betinget reaksjon som heter "Påtaleunnlatelse med vilkår om rusfrihet". Det vil si at politiet velger å ikke ta denne saken til retten/bøter hvis ungdommen gjennomfører en kontrakt om å avgi urinprøver jevnlig i et år for å vise at ungdommen har sluttet/holder på å slutte". Det viser seg at dette faktisk er svært effektivt og de bydelene i Oslo som bruker dette viser til gode resultater. Blant annet hører vi selv fra ungdommene at det er en "godkjent" unnskyldning at man går på "pissings" når jointen blir delt av vennene.
Er dette ikke en førstegangsbruker og det blir avdekket omfattende rusbruk, danner denne pågripelsen grunnlaget for barnevernets tiltak som tvangsplassering, avrusning osv. Det står til og med i Straffeprosessloven at en av politiets motiv for å samle inn bevis kan være for å hjelpe barnevernet i deres arbeid. Politiet er svært viktige vitner i fylkesnemdsaker hvor det skal besluttes strenge hjelpetiltak. Rus er det vilkåret vi oftest bruker i slike saker og dette forslaget vil fjerne mye av våre muligheter til å avdekke ungdommers hjelpebehov for barnevernet.
Av og til kan faktisk mangelen på strenge reaksjoner ovenfor barn og unge virke mot sin hensikt. Jeg vil blant annet vise til en 16 år gammel narkoman jente jeg jobbet med som fikk tilbud om det gode nye tilbudet om "Domstolenes narkotikaprogram", men takket nei fordi hun heller syntes 30 dager i fengsel var lettere. Vi kan ikke bare bruke gulrot, det må også ligge litt ris i motivasjonen vi gir til syke mennesker som ikke klarer å ta riktige valg selv mer.

De tunge rusmisbrukerene. Artikkelen viser til at syke narkomane blir bøtelagt om og om igjen og havner i fengsel. De jeg kjenner i politiet er svært tilhenger av at vi også skal kunne fungerer som en "oppdager" for helsevesenet på lik linje som for barnevernet. Vi ser heller at dette utvalget ser på mulighetene til at politiet kan kjøre disse narkomane rett til gode tilbud i helsevesenet når vi påtreffer dem på gaten. Hvis de ikke er motivert kan kanskje en reaksjon med tvungne hjelpetiltak være mer på sin plass heller enn bøter? Er det virkelig menneskeverd å gi dem heroinet eller hasjen i hånden, sende dem hjem og si lykke til? Nei, menneskeverd er å bruke milliardene som trengs for å bygge nye nettverk, skaffe jobb osv. Det er klart det koster mer med en "motivator" til 500000 i året som klarer å hjelpe 4-5 narkoman av gangen i stedet for å sende dem hjem med narkotika for 200 kroner.
Min stasjonssjef, Kåre Stølen, har gjentatte ganger sagt at i det øyeblikket helsevesenet gjør jobben sin og står klar til å ta i mot disse menneskene som trenger hjelp, så skal vi stille mange folk på overtid for å tilby transporten.
Det morsomme i denne debatten om legalisering er jo at heroin på slutten av 1800 tallet ble innført som medisin for avhengige av morfin... Tenk litt på hvor langt vi er kommet i denne debatten.
Jeg inviterer dere som sitter i dette utvalget til å besøke oss på Grønland politistasjon, oss som jobber med dette til daglig - for å lære, diskutere og observere.

Mvh, Jan Erik Bresil
Politibetjent

NB! Sjekk også disse linkene:

http://www.krad.dep.no/Spesialmapper_skjult_fra_meny/_Aktuelt/Frisk+narkotikadebatt+i+%C3%85lesund.9UFRnU1I.ips